En uke i Lucca

går fort, selv om tiden tilsynelatende får en annen dimensjon mens jeg er der.

Jeg har gått på italiensk kurs hjemme i vår, og gledet meg over å merke at noe av grammatikken sitter bedre enn tidligere, og at jeg faktisk klarer å gjøre meg forstått i de fleste situasjoner. Jeg merker at jeg begynner å kjenne byen godt, og at jeg er litt sikrere på hvor jeg havner når jeg tråkler meg frem gjennom de mindre gatene.

En del nye opplevelser har jeg hatt; stranden i Viareggio, Puccini opera i Torre del Lago, og besøk i Palazzo Pfanner. Men det er fortsatt mye jeg ikke har sett og opplevd i denne sjarmerende middelalderbyen.

Dessuten; ryggsekken som jeg hadde planlagt å få med meg hjem denne gangen, står fortsatt på loftet hos Kåre, så jeg kommer helt sikkert tilbake om ikke så altfor lenge.

Palazzo Pfanner

I november var palazzoet stengt, men nå fikk jeg endelig anledning til å besøke både huset og hagen.

Huset er et flott eksempel på barokk arkitektur, og har en stor utstilling av gamle medisinske instrumenter og sjeldne bøker om medisin.

Men sammenlignet med Palazzo Mansi var interiøret lite spektaktulært.

Den italienske hagen derimot er en perle. Den er ikke stor, men fredelig og idyllisk. Her ble vi sittende en god stund og bare nyte stillheten, blomstene og springvannet.

Jeg lar noen bilder tale for seg selv:

Mat på italiensk

Vi har spist noen gode måltider denne uken; lunch på Rusticanella, middag på trattoria Buralli, avskjedsmiddag med Kåre på Olivo
- men toppen på det hele var nok den selvlagede (delvis) middagen på Villa Baldaccini.

Vi var ti nordmenn på kurs i italiensk matlaging. Våre læremestre var Renzo - eier av villaen - og hans svigerfar, Nicola.

Vi ble tatt i mot med champagne og forskjellige sorter fingermat, og det var dekket til oss utendørs i flotte omgivelser.

Værgudene var heldigvis med oss denne kvelden, så måltidet kunne inntas utendørs.

Nicola plukker friske sitroner - som lukter himmelsk

Til forrett lager vi salat med kylling og forskjellige grønnsaker som serveres i en skål laget av parmesan:

Deretter lager vi pasta fra grunnen av - alle må ta sin tørn med knaingen - her er Marit i aksjon under kyndig veiledning:

Det blir både tagliatelle med pesto og tortellini fylt med ricottaost og spinat av denne pastaen.

I tillegg har Nicola laget en utsøkt svinestek krydret med rosmarin og salvie - nam!

Til dessert lager vi Tiramisu - min favoritt.

Når vi har gjort vår innsats, tar Renzo og Nicola finpussen, og når alt er ferdig serverer de oss dette utsøkte måltidet - med gode viner til.

Marit og Grethe beundrer forretten

En lærerik og meget hyggelig kveld i godt selskap. Anbefales på det sterkeste hvis du får anledning.

Picnic på muren

Det har vært en del regn disse dagene, og regntiden har vi brukt til å trimme shoppingmusklene. Det har blitt noen vesker - jeg sier ikke hvor mange - et par belter, sjal og sko. Utvalget av skinnvarer er stort, og prisene gode i forhold til Norge. En del butikker er stengt på grunn av ferie. Ferragosto - 15. august - er fridag i Italia, og uken rundt denne datoen er den viktigste ferieuken for italienerne. Da drar de til kysten de som kan.

Så det er stort sett turister som vandrer i gatene i Lucca akkurat nå.

I motsetning til vestlandet hjemme, tar regnbygene slutt, og innimellom er det både varmt og solrikt.

Vi har vandret rundt muren, men denne dagen var været deilig, så vi tok med oss det vi hadde i kjøleskapet - brød, ost, pølse, parmaskinke, tomater og litt frukt, og hadde en fin picnic på muren. Her kom fleecepleddet fra Torre del Lago til nytte.

Etter måltidet la vi oss i gresset og betraktet skyene på himmelen. Solen varmet, og i kombinasjon med en liten bris, var forholdene perfekt for litt latmannsliv.

...men kvelden var ikke slutt

- for på veien hjemover oppdaget vi at noe var i ferd med å skje ved Piazza San Michele.

Denne plakaten forteller at Lucca kommune arrangerer gratis konserter jevnlig gjennom juli og august. Denne lørdagen sto L'opera al femminile på programmet.

Det var satt opp stoler i den overbygde hallen ved piazzaen, og folk var begynt å samle seg selv om det enda var en stunde til konserten skulle begynne kl. 21.15 - det meste starter sent her.

L'opera al femminile betydde bare kvinnelige artister - en sopran, en mezzosopran og en pianist og hennes notevendende medhjelper.

Publikumet, som etterhvert ble ganske så tallrikt - mange måtte ta til takke med ståplasser - besto vesentlig av italienere. Her var hovedsakelig godt voksne mennesker, men også barn. Og de viste tydelig at dette hadde de greie på.

Allerede da mezzosopranen som første nummer sang Habanera fra Carmen var scenen satt. Den ene vakre arien avløste den andre, og mange komponister var representert, bl.a. Puccini, Mozart, Bizet og andre. Min absolutte favoritt for kvelden var duetten Belle nuit fra Hoffmannens eventyr av Offenbach. Det var så vakkert at jeg frøs på ryggen. Den kom også igjen som ekstranummer

I samfulle to timer varte konserten, og selv etter to ekstranummer var publikum uvillig til å slippe artistene. Men det måtte vi jo omsider - de hadde levert, og vel så det.

Nevnte jeg at regnet i en periode høljet ned utenfor lokalet? Det la overhode ingen demper på stemningen, det var så vidt vi registrerte det.

Mer opera

- men ikke i Torre del Lago.

Lørdagen opprant med torden, lyn og masse regn. Vi var veldig i stuss om opera i det hele tatt kunne fremføres utendørs i slikt vær, og etter å ha vurdert for og i mot lenge og vel, avlyste vi turen til Torre del Lago. Dermed gikk vi glipp av Madame Butterfly, for forestillingen ble spilt - helt til de siste fem minuttene gjensto. Da ville ikke musikerne lenger. Dette fikk vi høre av en person som hadde vært der.

Opera ble det like fullt - først i San Giovanni kirken som har forestilling hver eneste kveld kl. 19.

Denne lørdagen var den Una notte all'opera med en bariton og en sopran. Aldeles nydelig var det, og publikum, som nesten fylte kirken, viste at de satte pris på forestillingen.

Mens vi ventet på at konserten skulle begynne, fikk vi tilbud om et glass vin og litt godt tilbehør på en nyåpnet bar på andre siden av gaten. Et riktig hyggelig sted med en ualminnelig vennlig og hyggelig betjening. Vinen var biologisk dyrket på en vingård eid av en danske.

Vi kjøpte med oss en flaske vin hjem - til €19, den dyreste vi drakk under oppholdet.

Den var god, og kan absolutt anbefales.

Torre del Lago

var Puccinis paradis. Her innredet han et gammelt vakttårn til bolig. Her levde han, her komponerte han sine mest berømte operaer, og her ligger han også begravet.

Hver sommer arrangeres Puccini festival i Torre del Lago - i år for 56. gang. En viktig grunn til at jeg er tilbake i Lucca akkurat nå, var ønsket om å få oppleve Puccinis operaer i hans egne omgivelser. I høst så jeg Turandot på teateret i Lucca, en stor opplevelse, så vi hadde valgt oss ut Tosca og Madame Butterfly som spiltes henholdsvis fredag og lørdag kveld.

Fredag kveld ble vi kjørt med drosje til Torre del Lago hvor vi var fremme i god tid før forestillingen startet kl. 21.30.

 

Etter å ha ruslet litt omkring på området, trakk vi innendørs til et glass champagne når dørene åpnet.

Det var ikke lov å ta bilder under forestillingen, men et bilde av scene før start, og et bilde av publikum må med:

Utendørs forestillinger i kveldsmørket kan være aldeles magiske. Men da trenger vi værgudene mer på vår side enn vi hadde i kveld. Det ble i kjøligste laget, trekken fra innsjøen var sjenerende, og vi var ikke helt kledd for forholdene. I første pause gikk vi derfor til innkjøp av fleecepledd, og det hjalp. Forestillingen var lang, tre akter med 25 min. pause mellom hver, så kvelden var gått over i natt før sangere og musikere kunne ta i mot publikums applaus. 

Hjemturen tok også sin tid, og vel i hus trengte vi litt nattmat og litt vin. Så først da klokken nærmet seg halv tre om natten var en fin kveld over for vår del. 

Alternativ morgenstemning

- så nå skal vi ut og kjøpe turistregnkåper med tanke på operaforestillingen i kveld.

Seks timer i solen

Yr.no hadde meldt en soldag, resten regn, så da soldagen var der, bestemte vi oss for å dra til havet.

Vi tok buss til Viareggio - avgang hver halvtime, 6 euro pro pers tur/retur. Turen tok ca. 50 min., og bussen tok oss like til stranden.

Mesteparten av stranden er privat, så vi leide en plass i solen for dag, ytterst mot havet - to fluktstoler, to liggestoler og parasoll for 25 euro.

Her kommer noen stemningsbilder - trenger jeg å si mer?

Etter at par timer med vekselvis halvdøsing i solseng og bading i klart, rent vann som holdt mange og tyve grader, var det tid for lunch - kjempegod nylaget pizza med fire sorter ost og tynn, sprø skorpe.

Så tilbake til solstolen for å betrakte sommerskyene på himmelen:

Kveldstemning på muren

Kan det tenkes noe deiligere enn å avslutte en fin dag med en runde på muren i mange og tyve varmegrader?

Ikke bare varmen, men stemningen gjorde godt for norske sjeler som ikke har hatt nærkontakt med sommer og fløyelskvelder i år.

Morgenstemning på terrassen

Etter en god natts søvn i veldig gode senger, våknet vi opp til en varm og strålende dag.

En god ting med ferie, er lange, gode morgenstunder, først med morgenkaffe, deretter med en god frokost. Så det hadde vi.

Kåre ber oss vanne blomstene, og den jobben fikk min søster, Marit, hun er glad i hage og blomster, så pelargoniene skal få godt stelle disse dagene.

Første dag

Vårt første måltid ble spagetti carbonara på en liten restaurant i nabolaget. Termometeret viste 27 grader, så det var en deilig opplevelse å sitte utendørs og kjenne på at nå er vi her, nå har vi ferie!

Deretter bar det avgårde til Esselunga for å handle inn the bare necesseties: Vin, ost, pølse, parmaskinke, brød, frukt - og ikke å forglemme vann. I denne varmen må det drikkes,og ikke bare vin.

Første kvelden laget vi et enkelt lite gourmetmåltid av ingrediensene vi hadde handlet. Måltidet inntok vi på terrassen mens vi utbragte en skål for det gode liv i Lucca.

Livsnyteren er tilbake

- sammen med sin søster denne gang - for å få med seg Puccini festivalen i Torre del Lago.

Vi ankom midt på dagen onsdag, og startet med en vandretur gjennom byen. Vi måtte selvfølgelig innom Piazza Amfiteatro og kikke  opp på "min" leilighet fra i høst - de øverste vinduene på bildet. Det ser ut som huset er fullt.

Vi har innlosjert oss i Del Toro hvor vi har god plass, og en deilig, overbygget terrasse.

Vi har en godt program for den uken vi skal være her: Vi skal på to operaforestillinger - Tosca og Madame Butterfly - vi skal spise middag på to av Luccas gode restauranter, og lunch på en tredje. Alt organisert av Kåre.

Ellers skal vi la timene fly og bare nyte å være her.