'Hjem' til Lucca

Jeg har vært en uke på reise i Sør-Italia: Sorrento, Amalfi, Positano, Capri og Pompei, og en snartur innom Roma. En fin tur med flotte opplevelser. Men på flyplassen i Roma tok jeg farvel med reisefølget mitt, de reiste hjem til Stavanger, jeg reiste 'hjem' til Lucca.

Nå er jeg på plass i leiligheten på Anfiteatro hvor jeg bodde høsten 2009, og her skal jeg være i nesten tre uker - for bl.a. å finne den gode Italia-følelsen. Uken som turist ble for hektisk for det. De første dagene har jeg hatt behov for å ta det helt med ro. Etter en tur på muren, det var det første jeg måtte gjøre, har jeg ruslet omkring i gatene som etterhvert er ganske så kjente. Noen endringer i bybildet har jeg registrert. Forretningen med fint kjøkkenutstyr på hjørnet er borte, og erstattet med et outlet for merkevarer. Den lille spesialforretningen for olje og fine såper like ved kirken, har gitt tapt. Det forundrer meg ikke, jeg så aldri noen kunder der. En stor bokhandel er kommet like i nærheten i Via Fillungo, noen lokaler er tomme og til utleie. Ellers ser det meste ut til å være uendret.

Etter en cappucino på Piazza Napoleone og en Prosecco (musserende vin) på Anfiteatro har jeg følelsen av å ha kommet 'hjem'.

Jeg har fotografert de flotte trærne som omkranser Piazza Napoleone i vakre høstfarger og strålende julepynt. Her kommer et bilde med trærne i vårskrud:

En uke i Lucca

går fort, selv om tiden tilsynelatende får en annen dimensjon mens jeg er der.

Jeg har gått på italiensk kurs hjemme i vår, og gledet meg over å merke at noe av grammatikken sitter bedre enn tidligere, og at jeg faktisk klarer å gjøre meg forstått i de fleste situasjoner. Jeg merker at jeg begynner å kjenne byen godt, og at jeg er litt sikrere på hvor jeg havner når jeg tråkler meg frem gjennom de mindre gatene.

En del nye opplevelser har jeg hatt; stranden i Viareggio, Puccini opera i Torre del Lago, og besøk i Palazzo Pfanner. Men det er fortsatt mye jeg ikke har sett og opplevd i denne sjarmerende middelalderbyen.

Dessuten; ryggsekken som jeg hadde planlagt å få med meg hjem denne gangen, står fortsatt på loftet hos Kåre, så jeg kommer helt sikkert tilbake om ikke så altfor lenge.

Palazzo Pfanner

I november var palazzoet stengt, men nå fikk jeg endelig anledning til å besøke både huset og hagen.

Huset er et flott eksempel på barokk arkitektur, og har en stor utstilling av gamle medisinske instrumenter og sjeldne bøker om medisin.

Men sammenlignet med Palazzo Mansi var interiøret lite spektaktulært.

Den italienske hagen derimot er en perle. Den er ikke stor, men fredelig og idyllisk. Her ble vi sittende en god stund og bare nyte stillheten, blomstene og springvannet.

Jeg lar noen bilder tale for seg selv:

Mat på italiensk

Vi har spist noen gode måltider denne uken; lunch på Rusticanella, middag på trattoria Buralli, avskjedsmiddag med Kåre på Olivo
- men toppen på det hele var nok den selvlagede (delvis) middagen på Villa Baldaccini.

Vi var ti nordmenn på kurs i italiensk matlaging. Våre læremestre var Renzo - eier av villaen - og hans svigerfar, Nicola.

Vi ble tatt i mot med champagne og forskjellige sorter fingermat, og det var dekket til oss utendørs i flotte omgivelser.

Værgudene var heldigvis med oss denne kvelden, så måltidet kunne inntas utendørs.

Nicola plukker friske sitroner - som lukter himmelsk

Til forrett lager vi salat med kylling og forskjellige grønnsaker som serveres i en skål laget av parmesan:

Deretter lager vi pasta fra grunnen av - alle må ta sin tørn med knaingen - her er Marit i aksjon under kyndig veiledning:

Det blir både tagliatelle med pesto og tortellini fylt med ricottaost og spinat av denne pastaen.

I tillegg har Nicola laget en utsøkt svinestek krydret med rosmarin og salvie - nam!

Til dessert lager vi Tiramisu - min favoritt.

Når vi har gjort vår innsats, tar Renzo og Nicola finpussen, og når alt er ferdig serverer de oss dette utsøkte måltidet - med gode viner til.

Marit og Grethe beundrer forretten

En lærerik og meget hyggelig kveld i godt selskap. Anbefales på det sterkeste hvis du får anledning.

Picnic på muren

Det har vært en del regn disse dagene, og regntiden har vi brukt til å trimme shoppingmusklene. Det har blitt noen vesker - jeg sier ikke hvor mange - et par belter, sjal og sko. Utvalget av skinnvarer er stort, og prisene gode i forhold til Norge. En del butikker er stengt på grunn av ferie. Ferragosto - 15. august - er fridag i Italia, og uken rundt denne datoen er den viktigste ferieuken for italienerne. Da drar de til kysten de som kan.

Så det er stort sett turister som vandrer i gatene i Lucca akkurat nå.

I motsetning til vestlandet hjemme, tar regnbygene slutt, og innimellom er det både varmt og solrikt.

Vi har vandret rundt muren, men denne dagen var været deilig, så vi tok med oss det vi hadde i kjøleskapet - brød, ost, pølse, parmaskinke, tomater og litt frukt, og hadde en fin picnic på muren. Her kom fleecepleddet fra Torre del Lago til nytte.

Etter måltidet la vi oss i gresset og betraktet skyene på himmelen. Solen varmet, og i kombinasjon med en liten bris, var forholdene perfekt for litt latmannsliv.

...men kvelden var ikke slutt

- for på veien hjemover oppdaget vi at noe var i ferd med å skje ved Piazza San Michele.

Denne plakaten forteller at Lucca kommune arrangerer gratis konserter jevnlig gjennom juli og august. Denne lørdagen sto L'opera al femminile på programmet.

Det var satt opp stoler i den overbygde hallen ved piazzaen, og folk var begynt å samle seg selv om det enda var en stunde til konserten skulle begynne kl. 21.15 - det meste starter sent her.

L'opera al femminile betydde bare kvinnelige artister - en sopran, en mezzosopran og en pianist og hennes notevendende medhjelper.

Publikumet, som etterhvert ble ganske så tallrikt - mange måtte ta til takke med ståplasser - besto vesentlig av italienere. Her var hovedsakelig godt voksne mennesker, men også barn. Og de viste tydelig at dette hadde de greie på.

Allerede da mezzosopranen som første nummer sang Habanera fra Carmen var scenen satt. Den ene vakre arien avløste den andre, og mange komponister var representert, bl.a. Puccini, Mozart, Bizet og andre. Min absolutte favoritt for kvelden var duetten Belle nuit fra Hoffmannens eventyr av Offenbach. Det var så vakkert at jeg frøs på ryggen. Den kom også igjen som ekstranummer

I samfulle to timer varte konserten, og selv etter to ekstranummer var publikum uvillig til å slippe artistene. Men det måtte vi jo omsider - de hadde levert, og vel så det.

Nevnte jeg at regnet i en periode høljet ned utenfor lokalet? Det la overhode ingen demper på stemningen, det var så vidt vi registrerte det.

Mer opera

- men ikke i Torre del Lago.

Lørdagen opprant med torden, lyn og masse regn. Vi var veldig i stuss om opera i det hele tatt kunne fremføres utendørs i slikt vær, og etter å ha vurdert for og i mot lenge og vel, avlyste vi turen til Torre del Lago. Dermed gikk vi glipp av Madame Butterfly, for forestillingen ble spilt - helt til de siste fem minuttene gjensto. Da ville ikke musikerne lenger. Dette fikk vi høre av en person som hadde vært der.

Opera ble det like fullt - først i San Giovanni kirken som har forestilling hver eneste kveld kl. 19.

Denne lørdagen var den Una notte all'opera med en bariton og en sopran. Aldeles nydelig var det, og publikum, som nesten fylte kirken, viste at de satte pris på forestillingen.

Mens vi ventet på at konserten skulle begynne, fikk vi tilbud om et glass vin og litt godt tilbehør på en nyåpnet bar på andre siden av gaten. Et riktig hyggelig sted med en ualminnelig vennlig og hyggelig betjening. Vinen var biologisk dyrket på en vingård eid av en danske.

Vi kjøpte med oss en flaske vin hjem - til €19, den dyreste vi drakk under oppholdet.

Den var god, og kan absolutt anbefales.