Andrea Bucci

- lyder navnet kjent? Ikke det, nei. Det gjorde det ikke for meg heller før jeg på en av mine rusleturen ble stående å kikke inn vinduet til dette galleriet:

Figurene appellerte til meg, og det så den eldre mannen innenfor. Han vinket meg inn og åpnet døren. Han fortalte om de forskjellige figurene, og de forskjellige materialene de var laget av. Jeg måtte hilse på kunstneren selv som sto i rommet bak og jobbet på en skulptur. Veldig hyggelige mennesker begge to, jeg gjetter på at det var far og sønn.

Selvfølgelig kunne jeg ikke holde det gående lenge før jeg måtte komme med standardfrasene mine om at jeg er norsk, har bare vært noen uker i Lucca og snakker veldig lite italiensk. Norsk? sa kunstneren med stor begeistring. Og på en god blanding av engelsk og italiensk fortalte han at han skulle til Oslo til våren i forbindelse med en utstilling. Om jeg bodde i Oslo? Nei, sa jeg, men jeg har familie der og er der av og til. Så fikk han visittkortet mitt, og setter meg på mailinglisten. Sånn får jeg vite når utstillingen skal være.

Jeg får kortet hans og leter ham opp både på hjemmesiden og Facebook. Og der finner jeg følgende kunngjøring:

Andrea Bucci won 

the Selvaag Peer Gynt international competition

with the sculpture titled "The wild buck ride".

The model will be enlarged to a size of 

2 meters height and casted in bronze.

The monument will be placed in the

Peer Gynt Sculpture Park in Oslo Norway in 2010

Wow - tenker jeg - som ikke aner at det finnes en Peer Gynt skulpturpark i Norge.

Her er kunstneren med vinnerskulpturen:An

Fra Buccis hjemmesider finner jeg link til konkurransen, jeg må jo vite mer om dette, og der leser jeg:

Selvaag gjør kunst tilgjengelig der folk bor, ferdes og lever og har siden 1950 utplassert nær 500 skulpturer i tilknytning til større boligprosjekter for å glede og inspirere beboerne. "Peer Gynt-Suiten" som installeres i vårt nye utbyggingsområde på Løren i Oslo, er en skulpturell fremstilling av forfatteren Henrik Ibsens kjente verk "Peer Gynt". De fleste skulpturene skaffes til veie gjennom vår  internasjonale skulptur konkurranse. Til nå er 13 skulpturer installert.

Peer Gynt-suiten er Norges eneste utendørs samling med skulpturer fullt og helt viet et skuespill av Henrik Ibsen. Selvaag Gruppen bygger en ny bydel på Løren i Oslo, og ønsker å gi området særpreg ved å sette ut denne spesielle skulptursamlingen.

Når samlingen er komplett i 2012 vil den bestå av rundt 30 norske og internasjonale verk med motiver fra Ibsens Peer Gynt. Skulpturene av Elena Engelsen/Per Ung, Jim Dine og Enzo Cucchi er bestillingsverk. Resten av skulpturene skaffes til veie gjennom en internasjonal skulpturkonkurranse, der en faglig jury velger ut vinnere gjennom flere år. Bidragene kommer fra internasjonalt anerkjente kunstnere fra alle verdenshjørner. Tanken er at skulptursamlingen kan bli en ny, stor turistattraksjon i Oslo.

Så hvis du er nysgjerrig som meg - dra til Løten. Kanskje vi treffes under avdukingen?

Her er et eksempel på en av de 13 skulpturene som allerede er utstilt. Jeg er litt usikker på hvilken det er, men gjetter på "Bruderovet" - eller hva?

Skulle du ha lyst til å se mer på Andre Buccis kunst, finner du link til nettbutikken hans her. Du kan handle over internett - eller bare beundre de vakre figurene.

Jeg vet jeg gjentar meg selv, men it's a small world. Og det er utrolig hva man kan oppleve når man tar seg tid til bare å rusle rundt uten mål og mening.

Lirica e jazz

Det er blitt lørdag kveld, og vi har billetter til en musikkforestilling med jazz og opera i Teatro del Giglio - byens teater.

Vi småløper fra Il Desco og rekker akkurat en pizza (veldig god) og et glass vin på Rustikanella før vi løper videre til teateret. Lett anpustne ankommer vi foajeen - og møter det italienske publikumet. Vi tar vært på farten og trasket og gått hele dagen, og er kledd deretter - jeg i langt dongeriskjørt, joggesko og boblejakke. Vi føler oss veldig norske og litt utilpass når vi betrakter menneskene rundt oss. Her er det mye high fashion, smykker og velfriserte hoder. Og menn i mørk dress og blankpussede svarte sko, må vite. Jeg må nok finne frem det beste jeg har i Lucca garderoben neste gang jeg skal i teateret.

Vi skynder oss gjennom foajeen og opp alle trappene til det som på Den Nasjonale Scene i Bergen ville hett "tørkeloftet". Men vi både ser og hører godt fra plassene våre.

Bandet heter Andrea Roventini Big Band - og de spiller god, gammel storbandjazz som er behagelig for øret. Andrea Roventini selv er trommeslager, og hvis du er interessert i det, finnes det noen snutter på YouTube. Jeg legger ingen link, for trommesolo er ikke akkurat min greie.

Operaen blir sunget av Katia Ricciarelli og Francesco Zingariello.

Fra scenen blir det opplyst at kveldens forestilling er sponset av Rotaryklubben i Lucca. Så der har vi publikumet vårt, tenker jeg.

Hyggelig var det, og vi kommer oss vel hjem nesten uten å gå feil i mørket.

Il Desco

kan vel best oversettes med "Dekket bord", tror jeg. I Real Collegio, like ved her jeg bor, avløser den ene store messen den andre. Ikke før var Comics & Games over, så sto en messe for ekteskap og bryllup på tapetet. Den holdt jeg meg unna.

Men fredag åpnet Il Desco som er en matmesse og enda mye mer: Kunstutstillinger, underholdning, og informasjon. Målet er "sapore e sapere" - smake og få kunnskap om - lokale produkter fra lokale produsenter i Lucca området. Messen går over fire helger - så her har jeg nok ikke vært for siste gang.

Den nye vinen er produsert, den aller mest jomfruelige olivenoljen er til salgs i tillegg til skinker og pølser i alle varianter. Pluss oster, marmelade, kaker, brød, grønnsaker og  enda mer. Ca 50 velfylte stands som den du ser på bildet. Bak disken står produsentene selv, og smilende og blide frembyr de smaksprøver av sine spesialiteter. Det smakes (sapore), kommenteres - og handles.

Grethe og jeg tok turen på lørdag, og smakte oss gjennom alt som var, med hovedvekt på vin tror jeg vi må si. Et ukjent produkt for oss var en slags lompe av kastanjemel stekt i kastanjeblader mellom varme stener. Ingen favoritt. Da vi kom tilbake søndag for mer av det samme, hadde vi fått venner bak disken som kjente oss igjen. Språkmessig var det meget nyttig. Nå kan jeg si på nesten perfekt italiensk: "Posso assaggiare anch'io?" - kan jeg også få smake?

Agriturismo - gårdsturisme - er en populær ferieform, særlig for barnefamilier. Da min døtre var små dro vi på bondegårdsferie til Danmark. Flere av produsentene på Il Desco driver denne form for turisme - så her kommer link til hjemmesiden til  en av dem: Al podere di Rosa - på godset til Rosa. Rosa kjente oss igjen fra olivenoljepressingen forrige uke. Verden er ikke så stor i Lucca.

Begge dagene fikk vi med oss underholdning - både musikk og ballett. Lørdag ettermiddag møtte vi opp til den tiden som var oppgitt i programmet. Vi var tidlig ute, og sikret oss plass på første rad. Og der satt vi en time før noe skjedde. Vi tror det forholder seg slik at det var prominente gjester blant publikum, og for at de skulle få anledning til å besøke messen, utsatte man bare konserten - 15 min. ble det sagt, men det gikk en time. Jeg har inntrykk av man finner litt av den samme mentaliteten i Italia som i f.eks. Afrika - ting skjer når det skjer.

Men da det først skjedde, fikk vi oppleve en energibombe av de sjeldne. Carlo Monni var naturlig nok ukjent for oss, og ikke skjønte vi verken hva han sa eller sang. Men salen var fullsatt med pene mennesker som humret og lo og klappet - og da gjorde vi det samme. Ved hjelp av Google fant vi ut at han er en kjent sanger, lyriker og filmskuespiller, og på YouTube kan du både se og høre ham: Carlo Monni in action. Innimellom plukket han opp trombonen og spilte noen toner.

Etterpå var det ballet av skjønne unge jenter som danset Igor Stravinskijs Le sascre du printemps. En vakker liten forestillijg.

Giro d'Italia Ciclocross

Jeg har skjønt at Italia er landet for sykkelentusiaster. Ikke bare er sykkelen et dagligdags transportmiddel, sykling er også en idrett med stor utbredelse og et stort, interessert publikum. Denne helgen var det sykkelcross i Lucca. På markene utenfor muren var det laget løyper, og søndag gikk denne etappen av Giro d'Italia Ciclocross av stabelen.

Jeg tok noen bilder, og lar disse tale for seg selv:

God mandag

Start uken med denne - og se hva som skjer :-)

Det italienske kjøkken

er:

1. Fargerikt og enkelt.
Tomat og mozzarella salat er et godt eksempel. Gode smakfulle tomater med biter av bøffelmozzarella, litt god olivenolje, tilsatt noen blader med basilikum.
2.  Lett å like – lett å lage
Spagetti med kjøttdeig og tomatsaus er hele Norges nasjonalrett. I hvert fall om vi skal måle i forhold til antall ganger vi spiser retten i løpet av året.
3. Fokus på ferske råvarer
ItaliesItalienske byer har bakerier, kjøttbutikker, ostebutikker med dyktige fagfolk bak diskene. Ukentlig marked der lokale produsenter tilbyr sine varer, alt satt i system og flittig benyttet av lokalbefolkningen.
4. Pizza, pasta og pane (brød)
Pizza, pasta og brød fra Italia er blitt verdenskjente merkevarer. Italienerne er stolte av sitt kjøkken og legger sin sjel i å holde på sitt særpreg.
5. Nydelig og jomfruelig olivenolje
God ekstra virgin olivenolje fra Italia er hyppig brukt smaksetter. Olivenoljer fra Toscana eller Liguria konkurrerer om å være de beste olivenoljene. Olivenoljene er fruktige og runde i smaken og ikke så pepperpregede som de greske og spanske livenoljene.
6. Sitroner og tomater
Har du smakt sitroner fra Amalfikysten og spist solmodne tomater i Italia? Sammenlignet med norske vintertomater og tørre sitroner i norske butikker blir forskjellen ekstrem.
7. Vin og ost
Italia er et av de største vinlandene i verden. Kjenner du de tre B-ene så er du en vinkjenner på 3 sekunder. Si Barolo, Barbaresco eller Brunelli til en italiener og du har en venn for livet. Tar du med et stykke ost som parmesan, mozzarella og gorgonzola blir du invitert på middag!
8. Nydelige desserter
Tiramisu og Panna Cotta er to velkjente italienske desserter. Enkle og genuine i sin form. Kokkens kreativitet løfter disse dessetene opp til kulinariske nytelser.
9. Kvalitet på kaffeopplevelsene
Espresso og Cappuccino smaker som regel utmerket i Italia. Alt tilberedes ofte manuelt og i gode espressomaskiner. Nytes ofte stående ved bardisken.
10. Uformelt og trivelig
Likevel - utmerket mat og drikke får man i andre land utenom Italia også. Den uformelle stilen og stemningen i Italia er viktig for matopplevelsen. Italienske storfamilier med støy, latter og matglede er annerledes enn oss nordboere og underholdende å observere.

 (Kilde: parmesan.no)

Sjekk her og se om du finner noe som frister.

Olivenhøsting

Mandag morgen kl. 09:15: Arbeidslaget samles for felles transport til Villa Baldaccini: Tre barndomsvenninner som nå bor i hver sin by, men som for lenge siden har bestemt at de skal på tur sammen når de fyller 30. Det ble lenge å vente, så nå feirer de 29 istedet med en tur til Lucca og olivenhøsting som høydepunkt. Pluss Grethe, Rolf og jeg. Alle norske. I tillegg til Jone, Kåres fetter og høyre hånd.

Villaens eier, Renzo, tar i mot oss og byr på kaffe - den lille koppen som jeg har lært meg å like, med sukker i - og kjeks. Deretter bærer vi tre kasser hver ned til feltet med oliventrær som skal høstes i dag. Det er lagt ut nett på bakken under trærne for å fange opp olivenene når de faller fra trærne. En kort orientering, litt veiledning, så er vi i gang. To "eksperter" fra naboeiendommen er med, de løsner frukten fra toppen av trærne med dertil egnet redskap (som jeg dessverre ikke har bilde av) - vi amatører plukker for hånd.

Grethe og jeg i aksjon.

Det drypper fra

trærne etter alt regnet

i går. Men vi er godt

kledd.

Rolf er bondesønn og forstår seg på innhøsting.

Renzo i bakgrunnen.

Vi plukker både svarte og grønne oliven - en jevn blanding gir den beste smaken på oljen. Noe klarer vi å plukke rett i kassene, resten samles i nettet som så rulles til en pølse. Dermed blir det lettere å få fangsten opp i kassene.

15 kasser må vi plukke for at vi skal ha volum nok til å dra til presseriet. Og det vil vi, for vi vil være med på hele prosessen.

Jeg øver meg på å telle på italiensk - her har vi uno, due, tre, quatro cassetti.

Men uten mat og drikke....
Mens vi har jobbet ute, har Renzos svigerforeldre og hans kone jobbet på kjøkkenet. Vi sitter alle til bords sammen, og får servert DEN lunchen.

Tre forskjellige "torte" og pølse som antipasta, pasta med pesto som primo, polenta og to forskjellige slags kjøtt som secondo, og tiramisu og kake som dolce. Med både hvit og rød vin og brød. Etterfulgt av kaffe og grappa.

Etter en sånn lunch kunne det passet med en pisolino - en liten hvil. Men dengang ei - tilbake til arbeidet.

Olivenproduksjonen hos Baldaccini er økologisk.

En liten ponnyfamilie står for gjødslingen.


Ferdig! Klokken er blitt vel fire på ettermiddagen. 17 kasser klarer vi - på presseriet veier vi inn 309 kg oliven! Litt ventetid - det er flere enn oss som har høstet. Hit til presseriet kommer også de som bare har et oliventre eller to og får presset olje til eget bruk.

Våre 17 kasser tømmes over i en stor, innholdet veies, og tømmes deretter over i en stor beholder.

Derfra "suges" innholdet over  i en slags sklie - oliven og blader i skjønn forening, selv om vi har gjort så godt vi kunne for å skille ut blader og annet som ikke hører hjemme i olivenolje.









I neste stadium skilles oliven og blader. Deretter går olivenene videre og blir vasket.

Siste sjanse for Renzo til å plukke ut rusk som ikke skal med i presseprosessen. Når olivenene har passert denne posten, er det for oss bare å vente - på dette:

Her kommer de første dråpene av '"vår" olje! Dette har vi faktisk produsert i dag - en god følelse.

Og jeg får smake på den aller, aller ferskeste olivenoljen i verden. Den smaker gress og pepper og er veldig god!

Renzo tapper en liten flaske til hver av oss - en fin souvenir fra en fin dag.

309 kg oliven veier vi inn - 42,5 kg olivenolje får vi ut - det er bra, forstår jeg.

Det har tatt tid på presseriet - det er så vidt vi rekker hjem til en rask dusj før vi alle møtes igjen til middag på restaurant Olivo. Kåre har bestilt full italiensk middag med tilhørende viner - en fantastisk skalldyrsuppe, to pastaretter, biff eller lam til hovedrett, pannacotta til dessert, og kaffe. Musserende vin før maten, hvit og rød til maten, dessertvin, grappa eller annet til kaffen.

En storartet, morsom og lærerik dag - med godt arbeid og mye god mat og vin.