Lirica e jazz

Det er blitt lørdag kveld, og vi har billetter til en musikkforestilling med jazz og opera i Teatro del Giglio - byens teater.

Vi småløper fra Il Desco og rekker akkurat en pizza (veldig god) og et glass vin på Rustikanella før vi løper videre til teateret. Lett anpustne ankommer vi foajeen - og møter det italienske publikumet. Vi tar vært på farten og trasket og gått hele dagen, og er kledd deretter - jeg i langt dongeriskjørt, joggesko og boblejakke. Vi føler oss veldig norske og litt utilpass når vi betrakter menneskene rundt oss. Her er det mye high fashion, smykker og velfriserte hoder. Og menn i mørk dress og blankpussede svarte sko, må vite. Jeg må nok finne frem det beste jeg har i Lucca garderoben neste gang jeg skal i teateret.

Vi skynder oss gjennom foajeen og opp alle trappene til det som på Den Nasjonale Scene i Bergen ville hett "tørkeloftet". Men vi både ser og hører godt fra plassene våre.

Bandet heter Andrea Roventini Big Band - og de spiller god, gammel storbandjazz som er behagelig for øret. Andrea Roventini selv er trommeslager, og hvis du er interessert i det, finnes det noen snutter på YouTube. Jeg legger ingen link, for trommesolo er ikke akkurat min greie.

Operaen blir sunget av Katia Ricciarelli og Francesco Zingariello.

Fra scenen blir det opplyst at kveldens forestilling er sponset av Rotaryklubben i Lucca. Så der har vi publikumet vårt, tenker jeg.

Hyggelig var det, og vi kommer oss vel hjem nesten uten å gå feil i mørket.