Olivenhøsting

Mandag morgen kl. 09:15: Arbeidslaget samles for felles transport til Villa Baldaccini: Tre barndomsvenninner som nå bor i hver sin by, men som for lenge siden har bestemt at de skal på tur sammen når de fyller 30. Det ble lenge å vente, så nå feirer de 29 istedet med en tur til Lucca og olivenhøsting som høydepunkt. Pluss Grethe, Rolf og jeg. Alle norske. I tillegg til Jone, Kåres fetter og høyre hånd.

Villaens eier, Renzo, tar i mot oss og byr på kaffe - den lille koppen som jeg har lært meg å like, med sukker i - og kjeks. Deretter bærer vi tre kasser hver ned til feltet med oliventrær som skal høstes i dag. Det er lagt ut nett på bakken under trærne for å fange opp olivenene når de faller fra trærne. En kort orientering, litt veiledning, så er vi i gang. To "eksperter" fra naboeiendommen er med, de løsner frukten fra toppen av trærne med dertil egnet redskap (som jeg dessverre ikke har bilde av) - vi amatører plukker for hånd.

Grethe og jeg i aksjon.

Det drypper fra

trærne etter alt regnet

i går. Men vi er godt

kledd.

Rolf er bondesønn og forstår seg på innhøsting.

Renzo i bakgrunnen.

Vi plukker både svarte og grønne oliven - en jevn blanding gir den beste smaken på oljen. Noe klarer vi å plukke rett i kassene, resten samles i nettet som så rulles til en pølse. Dermed blir det lettere å få fangsten opp i kassene.

15 kasser må vi plukke for at vi skal ha volum nok til å dra til presseriet. Og det vil vi, for vi vil være med på hele prosessen.

Jeg øver meg på å telle på italiensk - her har vi uno, due, tre, quatro cassetti.

Men uten mat og drikke....
Mens vi har jobbet ute, har Renzos svigerforeldre og hans kone jobbet på kjøkkenet. Vi sitter alle til bords sammen, og får servert DEN lunchen.

Tre forskjellige "torte" og pølse som antipasta, pasta med pesto som primo, polenta og to forskjellige slags kjøtt som secondo, og tiramisu og kake som dolce. Med både hvit og rød vin og brød. Etterfulgt av kaffe og grappa.

Etter en sånn lunch kunne det passet med en pisolino - en liten hvil. Men dengang ei - tilbake til arbeidet.

Olivenproduksjonen hos Baldaccini er økologisk.

En liten ponnyfamilie står for gjødslingen.


Ferdig! Klokken er blitt vel fire på ettermiddagen. 17 kasser klarer vi - på presseriet veier vi inn 309 kg oliven! Litt ventetid - det er flere enn oss som har høstet. Hit til presseriet kommer også de som bare har et oliventre eller to og får presset olje til eget bruk.

Våre 17 kasser tømmes over i en stor, innholdet veies, og tømmes deretter over i en stor beholder.

Derfra "suges" innholdet over  i en slags sklie - oliven og blader i skjønn forening, selv om vi har gjort så godt vi kunne for å skille ut blader og annet som ikke hører hjemme i olivenolje.









I neste stadium skilles oliven og blader. Deretter går olivenene videre og blir vasket.

Siste sjanse for Renzo til å plukke ut rusk som ikke skal med i presseprosessen. Når olivenene har passert denne posten, er det for oss bare å vente - på dette:

Her kommer de første dråpene av '"vår" olje! Dette har vi faktisk produsert i dag - en god følelse.

Og jeg får smake på den aller, aller ferskeste olivenoljen i verden. Den smaker gress og pepper og er veldig god!

Renzo tapper en liten flaske til hver av oss - en fin souvenir fra en fin dag.

309 kg oliven veier vi inn - 42,5 kg olivenolje får vi ut - det er bra, forstår jeg.

Det har tatt tid på presseriet - det er så vidt vi rekker hjem til en rask dusj før vi alle møtes igjen til middag på restaurant Olivo. Kåre har bestilt full italiensk middag med tilhørende viner - en fantastisk skalldyrsuppe, to pastaretter, biff eller lam til hovedrett, pannacotta til dessert, og kaffe. Musserende vin før maten, hvit og rød til maten, dessertvin, grappa eller annet til kaffen.

En storartet, morsom og lærerik dag - med godt arbeid og mye god mat og vin.