Hit dro min venninne Paula, engelsk dame som er i ferd med å gjøre italiener av seg, og jeg i går for å spise lunch. Hun er kjent i området, og tok meg med til en pizzeria. Fra terrassen her hadde vi utsikt til et toscansk landskap slik jeg tidligere bare har sett på postkort:
Det var så fredfylt og godt bare å sitte der og skue utover landskapet. Fravær av støy, både for øyne og ører. Og pizzaen, med en bicchiere vino rosso til, var kjempegod. Så vi satt her lenge.
På vei tilbake til bilen, oppdaget vi at det foregikk saker og ting i Montecarlo denne lørdagen. På torget gjorde folk seg i stand til å spille et middelalderspill. På spørsmål om når spillet skulle begynne, fikk vi til svar: "Just now". Mens vi ventet på at det skulle bli "just know" klatret jeg til topps i borgen og tok noe bilder fra høyden:
Vi satte oss på en benk og ventet på forestillingen. Men da vi etter nesten en time fortsatt ikke så noen tegn til at noe mer ville skje, nøyde vi oss med et par bilder fra forberedelsene:
Vi oppdaget at dette også var dagen for Montecarlos årlige Via Vinaria, vinsmaking hos lokale vinprodusenter i området. Montecarlo er kjent for gode viner. Gratis busser som kjørte mellom de forskjellige fattoriaene, var satt opp.
Men siden Paula var sjåfør, og bare jeg skulle smake vin, valgte vi på egen hånd å besøke en vingård som Paula kjente godt, nemlig
Her kjøpte jeg en flaske av den dyreste vinen jeg har kjøpt her nede. Den skal nytes de siste dagene før jeg igjen forlater Lucca. En liten flaske god olivenolje får være med i bagasjen hjem, sammen med Limoncella fra Sorrento. Fine souvenirer.
Til sist et bilde av Montecarlo tatt fra vingården:
Det er vakker her, ikke sant?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar