Værmeldingen sa regn. Men det ble det ikke. Det ble en utmerket dag for vandring på muren for å nyte solen, utsikten, og å sparke i høstløvet. Etter å ha travet noen dager i labyrintgatene nede i sentrum, hvor selv Rolf mister retningssansen, var det fint igjen å få et overblikk både over selve byen, og over områdene utenfor muren.
Ikke mange vandrere denne dagen, på denne tiden
Il Duomo innrammet av høsten
En stille stund i høstsolen
Neste skritt for at Rolf virkelig skulle få overblikket, var et besøk i Torre Guinigi:
Denne utsikten er belønningen for å ha slitt seg opp 230 trappetrinn
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar