Etter at jeg i morges hadde pakket og forsikret meg om at jeg får med meg hjem det jeg trenger, ruslet jeg en sakte tur på muren - for siste gang. Jeg har vist deg muren i høstfarger, nå står de fleste trærne nakne som flotte skulpturer mot en gråblå himmel. Bare noen få høstgyldne blader klamrer seg fortsatt fast. Jeg liker nakne trær, synes det er noe kraftfullt over dem. Her er et jeg likte godt:
Så fant jeg disse som kanskje har tatt litt feil av årstiden. Jeg liker livskraften til løvetann også:
Og denne balkongkassen - ikke dårlig i slutten av november:
Jeg traff ikke så mange mennesker i dag. På det faste bordet hvor fire, fem eldre menn pleier å spille domino, satt det nå bare en alene. Kanskje han ventet på kameratene. Noen joggere - i kortbukse. Noen barnefamilier, noen ungdomsgjenger. Stille og rolig. Det passet min sinnsstemning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar