Panikk i kulissene

Det minst kjekke ved å reise til eller fra et sted, er selve reisen. I hvert fall hvis du reiser med fly, har mye bagasje og reiser alene.

Jeg dro til Lucca uten returbillett. Jeg ble kjørt til Sola, og hentet på flyplassen i Pisa og kjørt til døren her. Enkelt og greitt når du har koffert, ryggsekk og stor håndbagasje.

For et par uker siden fant jeg tiden inne til å bestille returbillett. Jeg valgte Norwegian fra Roma av samme grunn som da jeg reiste ned: Jeg kunne sende to kolli på 40 kg, selvfølgelig mot å betale for det. Jeg tenkte å ta drosje herfra til jernbanestasjonen i Pisa, og tog til Roma. Av en eller annen grunn hadde jeg fått det for meg at toget stoppet ved flyplassen. Flyet mitt gikk allerede kl.13:20, og siden jeg av erfaring vet at togene i Italia slett ikke alltid kommer når de skal, fant jeg ut at jeg ville dra dagen før og ta en overnatting på et hotell på flyplassen. Som tenkt, så gjort, jeg fant et lite familiedrevet designhotell som så hyggelig ut, og bestilte rom.

Men så, da jeg hadde lagt meg i går kveld så jeg denne reiseruten for meg, og da ble jeg ganske svett. For det første er jeg ikke god på togstasjoner. Hvor kommer toget fra? Hvilken retning skal jeg i? Jeg kan spørre på italiensk fra hvilket spor det går. Men hvordan kommer jeg meg ombord i rett vogn og kupe med alt jeg har å drasse på? Dessuten hadde jeg snakket med Kåre som fortalte at toget ikke hadde stopp nær flyplassen. Jeg måtte inn til Roma, og så ut igjen enten med tog eller drosje. Jeg kjente at jeg kvidde meg som bare det samtidig som jeg så euroene renne ut.

Så da jeg i morges fikk mail fra Grethe om hvor greitt det hadde gått på flyplassen i Firenze, at betjeningen til Lufthansa var veldig hyggelig, og at hun hadde fått sende 42 kg uten å betale for overvekt, tenkte jeg: Yes, jeg endrer reiserute. Det går i tillegg buss fra Lucca til flyplassen i Firenze, og Lufthansa har ikke avgang før om kvelden.

Jeg måtte kjøpe tur/retur billett for å få en god pris. En vei Firenze - Frankfurt - Stavanger kostet 13.000 kroner. Det hører med til historien at det var dette Kåre hadde rådet meg til i forkant, så lytt til Kåre sier jeg bare.

Som tenkt, så gjort - igjen. Ny mail til Kåre for å få printet ut bekreftelsen, han hadde allerede gjort det med Norwegian- og hotellkvitteringene. Det jeg hadde glemt å ta i betraktning, var at Grethe har gullkort - det har ikke jeg.

Problemet nå er at jeg bare kan sende ett kolli à 20 kg. Så i dag har jeg ryddet og kastet og prøvepakket. Kofferten blir full, og jeg må sende et par kartonger hjem, både bøker og klær. Ryggsekken tror jeg må få overvintre i Lucca, den klarer jeg ikke å pakke nedi noe.

Akkurat nå er jeg ganske fornøyd.  Kostnaden for en ekstra flybillett og for å sende pakker per post har jeg satt på kontoen for dumme ting jeg av og til gjør. Jeg har av en eller annen grunn vært litt ukonsentrert de siste dagene.

I morgen får jeg gå på postkontoret med den første kartongen. Deretter skal jeg nyte de siste dagene, bl.a. med besøk på fotoutstillingene.