Arrivederci

- it's time to say good bye, synger Dean Martin fra Spotify i bakgrunnen. Jeg får opp mye Dean Martin når jeg søker på italian lovesongs, hvilket jeg gjør ofte for å lytte til språket. Men akkurat nå, til dette siste innlegget, passer det godt med akkurat denne sangen, selv om han synger om Roma, og ikke om Lucca.

I morgen sitter jeg altså på flyet tilbake til Stavanger. Det virker litt rart, men jeg vet at sånn er det. Ved midnatt lander jeg på Sola. Mens jeg har vært her har blokken jeg bor i, gjennomgått omfattende oppussing; fasaden er isolert og kledd med nye plater, alle vinduene er byttet ut, og terrassen er pusset opp. Så det blir litt spennende å se forandringene.

Jeg har laget mitt siste måltid i leiligheten, spaghetti carbonara, som er en favoritt. Jeg har ryddet ut av kjøleskap og bad, kastet rester, og samlet det som kan brukes til vaskehjelpen hvis hun vil ha det. I morgen tidlig skal søppelet kastes.

Da skal jeg også på postkontoret med den siste esken. Men nå har jeg lært, nå har jeg laget en detaljert innholdsfortegnelse, på italiensk, og fylt ut skjemaer etter alle kunstens regler. Heretter skal jeg reise med lite bagasje!

Jeg har satt igjen en ryggsekk på loftet i huset her, så jeg kommer helt sikkert tilbake. Jeg er ikke ferdig verken med Lucca eller Italia. Men akkurat nå skal det bli godt å komme hjem. Hvem jeg gleder meg mest til å treffe igjen? Helt ærlig? Frisøren min. Ni uker borte fra henne har satt sine spor. Heldigvis har jeg en avtale med henne på tirsdag. Ellers gleder jeg meg til en tradisjonell lutefiskmiddag med en god venninne, og til jul i Sandefjord med døtre og svigersønner.

Og så har jeg noen spennende tanker om 2010.

Men for nå: Arrivederci til deg som har fulgt meg på bloggen gjennom mine to måneder i Lucca, arrivederci Lucca, arrivederci Italia.

Og husk: Skulle du noen gang bestemme deg for å reise til Lucca, snakk med Kåre.

Da takker jeg for følget og avslutter med juletreet på piazzaen - et oliventre naturligvis: