Turandot

Jeg måtte jo få med meg Puccini opera i Lucca når jeg hadde muligheten for det. I går kveld og i dag kl. 16 har teateret vist Turandot, historien om den unge kinesiske prinsessen som får sine beilere halshugget dersom de ikke klarer å svare riktig på hennes tre gåter.

Det var stappfullt i teateret, og i dag stakk jeg meg ikke ut i klesveien. Ikledd lang, sort linkjole og hvit bluse, sko med hæler og smykker gled jeg rett i i selskapet.

Det var en fin opplevelse, og da helten avsluttet Nessun Dorma ved innledningen til tredje akt brøt publikum ut i voldsom applaus og bravorop. Så fikk vi sangen en gang til. Jeg vet ikke om det er vanlig, eller om det var en gest til ære for dagens publikum. Flott var det i hvert fall, og mer applaus ble det. Jeg hadde en far med to barn like bak meg, og da stykket var over og sangerne kom frem på scenen for å ta imot applaus, først en etter en, deretter alle samlet, klappet de som gale alle tre og ropte av full hals bravo, brava, bravi. Litt mer futt enn i en norsk teatersal.

Forestillingen sluttet kvart på syv, og jeg ruslet sakte hjemover i lørdagskvelden. På Piazza Napoleone hvor jeg fotograferte høsttrærne forleden, er julelysene nå på plass. Jeg er redd for at jeg akkurat ikke får med meg tenning av julelysene, for jeg drar fra Lucca første søndag i advent. Litt synd, men sånn er det.

Det var masse folk i gatene og på uterestaurantene. Kvelden er mild og fin og mange forretninger var fortsatt åpne.

Vel hjemme leser jeg i Aftenposten av operaen i Oslo også viser Puccini - "La fanciulla del west" - jenten fra vesten, en slags cowboyfortelling i operaform.