Det har bodd mennesker i Lucca siden rundt 1000 f.Kr. Byen ble romersk koloni i 180 f.Kr., og på 1000-tallet var bankvirksomhet og silkeindustri i ferd med å bli grunnpilarene i byens økonomi. Fra 1160 og i ca. 500 år fremover var Lucca en selvstendig republikk. Det var urolige tider, og byen ble okkupert, solgt, pantsatt og overgitt, men klarte å få sin uavhengighet tilbake. Byen forble republikk inntil den i 1815 ble okkupert av Napoleon Bonaparte som ga den i gave til sin søster Elisa Baciocchi. Denne delen av historien finner vi omtalt i innledningen til Leo Tolstoys "Krig og Fred": "Well, Prince, so Genoa and Lucca are now just familyestates of the Bonapartes..." Foran palasset hvor Elisa bodde er det anlagt en stor plass, Piazza Napoleone. Luccheserne liker ikke navnet, så plassen kalles på folkemunne "Piazza Grande".
Palazzo Ducale som var Elisa Baciocchis hjem.
Det var i sin tid en lov i Lucca som forbød innbyggerne å vise frem sin rikdom, så bak ganske anonyme fasader, som her i Palazzo Ducale, finnes luksuriøse hjem med stor kunst og gedigne utsmykninger.
Etter Napoleons fall ble byen hertugdømme under huset Bourbon. Først i 1847 ble byen en del av Toscana, og senere en del av den italienske stat.
Banka del Monte di Lucca - verdens nest eldste
bank som fortsatt er i operativ virksomhet.
Lucca er i dag blant Toscnas rikeste byer med en høy kunstnerisk arv og høy levestandard. Bankvirksomheten lever fortsatt, men silkeproduksjonen er det slutt på. Så hva produserer man i dag? Toilettpapir bl.a.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar