Dagens utfordring

var å skaffe meg et italiensk telefonabonnement. Veien til nærmeste Vidafon butikk var kort. Jeg hadde trent på å si at jeg kom fra Norge, skulle bo i Lucca i to måneder, og at det norske abonnementet mitt ble for dyrt å bruke. Derfor trengte jeg et italiensk abonnement. Dette har jeg aldri gjort før, så jeg visste ikke om det var nok å bytte simkort eller om jeg faktisk måtte kjøpe en billig telefon.  Mens jeg ventet på å bli ekspedert så jeg forresten en kul en som jeg kunne trengt - en rød Nokia med GPS! Ved neste korsvei kanskje.

Så var det min tur. "Non parlo italiano", sa jeg (akkurat den setningen er jeg ganske god på etterhvert), holdt frem telefonen og var klar til å fortsette. "Ok, English", sa mannen, og så ble det det. Jeg trengte bare et simkort til €10 som inkluderte €5 i ringetid, men han måtte kopiere passet. Godt jeg alltid har det med meg i vesken. Han  gjorde det som gjøres skulle, og vips hadde jeg et lokalt telefonabonnement!

Da jeg komplementerte ham for hans gode engelsk - det er ikke vanlig her - smilte han og fortalte at han var fra Sør-Afrika. Da falt det helt naturlig for meg å fortelle at min datter hadde bodd fem år i Namibia, og at jeg hadde vært der flere ganger. Så fortalte han at han hadde vært i Caprivi og Okavangodeltaet som han syntes var fantastisk - og da var vi jo med ett gamle kjente.

It's a small world.