I dag var en sånn dag for meg - den første i et fire ukers opphold ved Koinè i Lucca. Skolen har språkundervisning flere steder i Italia, og tilbyr også en del andre aktiviteter, bl.a. kurs i matlaging. Det skal jeg vurdere i november.
Klokken 08:50 lukket jeg døren til leiligheten og startet på de 309 skrittene som skulle bringe meg til skolen hvor jeg skulle være kl. 09:00. Dagen i dag var opptaksdag for nye studenter, og jeg antar vi var i hvert fall 20 personer som skulle testes og plasseres i riktig gruppe. Deriblant flere norske. Vi ble samlet i et rom, og ropt opp en etter en - til en muntlig samtale viste det seg.
Jeg hadde trent litt, og kunne fortelle at jeg hadde vært i Lucca i 2006, at jeg hadde feiret 60-års dagen min med hele familien i en villa i åsene utenfor Lucca, og at jeg i den forbindelse hadde tatt et to ukers kurs ved skolen. Men at jeg ikke hadde praktisert italiensk siden da. Jeg kunne også fortelle at jeg har leiet en leilighet på Amfiteatro, og at jeg skal være i byen i åtte uker. Det krevet litt jobb å sette det sammen.
Testen var en samtale på ordentlig italiensk - dvs. det gikk fort, spørsmålene kom pang, pang, pang, jeg fikk ikke mye tid til å tenke før det var forventet at jeg svarte. Jeg følte meg ikke særlig høy i hatten. Deretter var det "fri" til klokken 11:00. Jeg drakk kaffe med en advokat fra London som hadde studert italiensk noen år, og som leste både bøker og aviser, men som trengte trening i å snakke.
Så var det tilbake til skolen for å få vite hvilken gruppe vi hadde havnet i. Jeg havnet i gruppe tre, sammen med den flinke advokaten, uten av jeg helt vet hva det betyr. Vi hadde en kort presentasjonsrunde: Michael, konsulent fra Danmark /Monte Carlo, Nansy, pensjonist fra Seattle, Michelle, ung dame fra Australia, Graham, pensjonist fra London, Kathrin og Gabi fra Tyskland, Melvina, advokaten fra London, og Saskia, lærer fra Amsterdam. Læreren heter Eva - så var vi i gang.
Vi fikk utlevert en tekst om Georgio Armani og skulle sette inn verb i "passato prossimo". Og jeg som ikke kan bøye verb i presens en gang! Jeg angret på at jeg ikke hadde satset mer på å repetere det lille jeg en gang lærte, det betyr bare at det blir tøffere i dagene som kommer. Neste oppgave var enda verre, men det var heldigvis ikke bare jeg som hadde problemer med å forstå hva det var forventet at vi skulle gjøre i grupper på tre og tre.
Dette virket for avansert for meg, og det kan umulig ha vært min muntlige presentasjon som brakte meg hit. Kanskje fikk jeg uttelling for mitt italienske kroppsspråk - det tror jeg nemlig ikke er så værst!
Etter skolen var det bare å sette seg til å bøye verb og lese grammatikk. Enkel lunch, litt hvile, så ut igjen kl. 17:00 til en vandretur gjennom byen med guide fra skolen. Alt på italiensk selvfølgelig. Litt fikk jeg med meg, men langt fra alt. Turen endte i en liten bar med et glass vin og brød dryppet med olivenolje, lokale varer naturligvis - og veldig godt.
Nå er jeg nettopp kommet inn etter å ha spist middag på piazzaen med Jim fra Vermont, arkitekt som ble lei av Boston og flyttet til en liten by i Vermont hvor de av alle ting har en italienskgruppe som møtes regelmessig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar