Å orientere seg

er en utfordring for noen av oss. De som har reist med meg vet at jeg ikke har særlig til retningssans, faktisk ingen, vil noen hevde. Det forhindrer imidlertid ikke at jeg legger målbevisst i vei - med det resultat at jeg ofte ender opp et helt annet sted enn der jeg hadde tenkt. Så også i morges da jeg skulle komplettere handlingen fra i går hos min lokale kjøpmann, som betegnende nok heter "Sidis". (I går var jeg på kjøpesenteret som Hilde var snill og beskrev veien til på Facebook). Jeg vet hvor butikken ligger, jeg har vært der flere ganger før. Utfordringen er: Hvordan kommer jeg dit?

Fordelen med dette, er at jeg gjerne får gjort ting som står på planen, om enn ikke akkurat nå. I går lærte jeg at dagligvarebutikker ikke selger fyrstikker, det får man hos en "Tabaccàio". Og siden jeg ikke fikk fyrstikker i går, kunne jeg ikke tenne gassen og lage morgenkaffe i morges. Det er sørgelig det. Men på min vandring i feil retning i morges fant jeg "Tabaccàio"en, så i morgen tidlig starter dagen med kaffe i vindusposten! (Jeg har i mellomtiden brukt komfyren som faktisk tenner uten bruk av fyrstikker. Jaja...)

Jeg snublet også over en bokhandel, og med kroppsspråk (jeg tror det var det som virket) fikk jeg forklart at jeg lette etter litteratur av italienske forfattere på engelsk. Mannen i butikken nikket og smilte og fant en bok med noveller hvor en side er skrevet på italiensk, og motsatt side oversatt til engelsk. Perfekt!

I en aviskiosk fikk jeg kjøpt "Grapevine" som er en månedsavis med oversikt over kulturtilbud i Lucca og omegn. Dessuten "La Nationale Lucca". Lokalavisen er tykk og god og jeg forstår ingenting av teksten, så den holder sikkert i 8 uker.

Det hører med til historien at jeg snudde i tide - og fant "Sidis"en. Så Hanne, nok en flaske rødvin er i hus, sammen med 12 liter vann.

Skolen ligger like i nærheten av "Sidis", det visste jeg. Likevel lette jeg etter den i påsken uten å finne den. Men i dag - ikke bare fant jeg den, men jeg fant en snarvei: Ned 56 trappetrinn fra leiligheten, ut døren og et par skritt til venstre, gjennom et smau (som vi ville kalt det i Bergen), nok et lite stykke til venstre, så opp noen trapper igjen - totalt 309 skritt.

Etter dette var jeg så fornøyd med meg selv at jeg tok et glass hvitvin på piazzaen (klokken var blitt Ari Behn tid).

Så var det tid for en liten siesta.