"I natt jag drömde..."

sang Cornelis Vreeswijk for min generasjon, og det gjorde jeg også. Men ikke om fred på jord. I min drøm hersket det totale kaos - av ord. De strømmet mot meg fra alle kanter, samtidig som de rant ut av munnen min. Jeg prøvde så godt jeg kunne å fange dem, og forstå. Ikke tale om. Var det ordentlige ord? Var det språk? I tilfelle hvilket? Og hva betydde de? Og hvordan skulle de brukes? Jeg var totalt hjelpeløs mellom alle disse ordene, og fullstendig ute av stand til å gjøre meg forstått. Da jeg våknet i morges var jeg i tillegg ganske tett i ørene.

Jeg er enig med Märtha Louise i en ting: Det er viktig å lytte til kroppens signaler. I tillegg har jeg sans for drømmetyding. Så hva sa kroppen og drømmen? "Det er nok nå, du har nådd et metningspunkt. Ta en pause". Fire krevende timer på skole pluss to,tre timer jobbing hjemme (det kvalifiserer vel for "student"?) fem dager i uken pluss hjemmejobbing i helgene i tre uker - kanskje ikke så rart.

Så etter å ha vært på apoteket og kjøpt dråper til ørene, på ganske bra italiensk synes jeg selv, tok jeg med meg fotoapparatet og dro opp på muren. Jeg ville gjerne ta noen bilder av høsten. Det var en flott ettermiddag, fin temperatur, og fantastisk lys for fotografering. Så - etter å ha knipse tre, fire ganger - ga fotoapparatet beskjed: Ingen minnebrikke! Den hadde jeg tatt ut i går for å overføre bilder til pcen. Dilemma: Gå tilbake og hente minnebrikke - eller nyte turen og kvelden uten å kunne ta bilder?

Det ble tur - og en deilig en - med et ubrukelig fotoapparat dinglende over skulderen. På de 50 min. turen rundt muren tok meg gikk ettermiddagen over til å bli kveld. Synet av en vidunderlig solnedgang og en flott nymåne på himmelen sitter på netthinnen.

Heldige jeg :-)