fredag 23. oktober 2009

Hercule Poirot og jeg


må  noe motvillig erkjenne at "the little grey cells" jobber noe tyngre i dag enn det de gjorde før. 





Vi er begge klar over at at vi ikke er helt unge lenger - non più giovane, som det heter på italiensk - men vi liker ikke alle konsekvensene av det. Hukommelse og konsentrasjon er sentralt for å lære nye ting, og her glipper det rett som det er, i hvert fall for meg. Når det er sagt, vi har det kjempespennende på hver vår arena.

Uken har vært krevende for meg. Jeg fikk ny lærer på mandag, Isabella, og åtte ny kassekamerater. Isabella har hatt fin driv på arbeidet, og miljøet i klassen har vært veldig bra. Vi har samarbeidet to og to, i stadig nye konstellasjoner. Og vi har blitt drillet i uttrykk og setninger en etter en - veldig bra. Hun vil få oss til å snakke som italienere, det betyr å få flyt i setningene, ikke stotre frem ett ord om gangen. Vi lytter, og vi gjentar, en stund hørtes vi ut som en flokk papegøyer. Etter økten en dag, kunne jeg si, ganske så flott: "Jeg har ventet lenge på bagasjen, og nå har jeg ikke tid til å vente lenger". Jeg kan oppføre meg italiensk høflig når jeg kommer inn i en butikk, og si "jeg vil bare kikke litt, takk". Den siste setningen bruker jeg i praksis hver dag, så den sitter. Den første spørs det om jeg vil huske hvis jeg en gang skulle få bruk for det. Men det føltes godt å kunne si den.

Jeg har også jobbet noen timer hjemme hver dag. Men hver gang jeg synes jeg har fått taket på en liten detalj, dukker det opp noe annet. Akkurat nå strever jeg med preposisjoner, som bøyes både i forhold til kjønn og entall/flertall. Puh!

To ettermiddager denne uken har jeg vært på foredrag på skolen. Det ene om fakter og kroppsspråk, det andre om musikk av kjente italienske lyrikere. Foredragsholderen var dyktig. Mye gikk meg hus forbi, men noe fikk jeg da med meg.

Det er ganske frustrerende å ikke ha ord for det du ønsker å si. Jeg er imponert over at små barn lærer å snakke, for det er søren meg vanskelig. Det har jeg tatt konsekvensen av, så i dag har jeg vært ute og kjøpt lesestoff tilpasset mitt nivå, tror jeg: "Favole della nonna" - bestemors eventyr. Så i kveld skal jeg i gang med "Biancaneve" (Snøhvit), deretter blir det "Cappuccetto rosso" (Rødhette).

1 kommentar:

  1. Enetyr er lurt! En engelsk venn av meg leste Donald hver uke da han skulle lære seg norsk. Det hjalp visst betraktelig.

    SvarSlett